Begrunnelsen for å digitalisere kan være et av tre formål, eller kombinasjoner av disse: Spare plass, beskytte originalmaterialet, lette tilgjengeligheten.

Konvertering av tradisjonelt materiale til digital form for å spare plass har så langt ikke vært regningssvarende.

Å beskytte originalmateriale har lenge vært aktuelt. Omfattende mikrofilmprogrammer har vært gjennomført for dette formål. I de senere er dette gjort i Norge samtidig som man har for øye at mikrofilmen i neste omgang kan skannes til digitale bilder.

Både tradisjonell mikrofilm, og enda mer skannede bilder, øker dramatisk muligheten for å gjøre tilgjengelig materiale for store brukergrupper. Registrering av kilder i databaser øker tilgjengeligheten enda mer, men dette er en svært kostnadskrevende prosess.

Det norske Arkivverkets strategi for digitalisering har så langt vært å prioritere materiale som er mye brukt, noe som har betydd at de store brukergruppene har sett seg tjent med denne prioriteringen. Til en viss grad foregår det samordning mellom arkiv, bibliotek og muséer når det gjelder å skape felles prosjekter og i særlig grad felles portaler på Internett. Det har så langt ikke vært aktuelt å ta betalt for tjenester som ytes over Internett.

Prosjekter

Konkrete prosjekter har vært registrering i søkbare databaser av folketellingene 1801, 1865 og 1900, samt emigrantprotokoller. Registrering av kirkeboksmateriale pågår i en viss utstrekning. Det har ellers vært utført en del spredt registrering av diverse kildemateriale. Alt dette presenteres på Arkivverkets nettsted Digitalarkivet.

Foruten registrering av folketellingen 1910, er neste planlagte store prosjekt å digitalisere mest mulig av de mer enn 10 000 ruller mikrofilm som Arkivverket har. En fjerdedel av dette er kirkebøker. Dette materialet vil bli lagt ut på Internett som bilder.

Tilgjengelighet

På Internett gjøres bare tilgjengelig materiale som ellers er fritt tilgjengelig. Personopplysninger kan være taushetsbelagte i fra 60 til 100 år. Personopplysningsloven kan sette ytterligere skranker for hva som kan legges ut på nettet. Stort sett vil det ikke være aktuelt å legge ut opplysninger om enkeltpersoner som kan være i live, selv om opplysningene ikke er av slik art at de er taushetsbelagte. For avdøde personer kan det fremdeles være aktuelt å skjerme visse typer opplysninger.

Framtiden

Det vil være begrenset hvor mye materiale som kan konverteres fra tradisjonell form til digital form. Om noen år vil det imidlertid finnes mer og mer materiale som i utgangspunktet er skapt elektronisk. Da først vil elektronisk formidling gjøre seg gjeldende med full tyngde.